M/S «Storsjø» ble bygget vinteren 1904 -1905 ved Drammen Jernstøberi & Mek. Verksted. Skroget ble fraktet med jernbane til Skarnes og sjøsatt nedenfor Skarnesbrua. Maskinen ble levert av Heyerdahl & Co. og montert av montørene Eriksen og Sørensen fra dette firmaet. Denne maskinen ble senere skiftet ut med en sterkere type. «Storsjø» gikk da fortere enn «Odølingen». Før var det motsatt.
 
Den første maskinen var en «Gideon» fabrikkert av Rud. Kramper & Jørgensen A/S Maskinfabrik, Metal & Jernstøberi, Horsens, Danmark. En stor lekter av tre ble bygget for frakt av gods. Trelemmer som ble oppreist på skrå mot hverandre dannet tak over lasten. Prøveturen foregikk 17. mai. 1905.

Stiftet av kjøpmenn
A/S Storsjø ble stiftet 1904 av kjøpmennene P.O. Diesen, Austvatn, Julius Nyhus, Østmoen, Lars H. Bergstuen, Knapper og Erik Arnesen, Fjellhaug. I P.O. Diesens «Journal og Kontobog for A/S Storsjø» står det: Anlægskonto – 1905, jan. 1. Grundkapitalen: 12.000,- kr. Denne «kontobog» fant Knut Nygård på pakkhusloftet til gamle Austvatn Landhandleri i 1992, og den har nok ligget der siden 1920-tallet.

Mannskap ved starten 1905
Maskinist: Erik Johansen Nordgard, Knapper. Han var den første som ble ansatt, 26.4.1905, og var noen dager i Drammen Mek. Verksted for opplæring. Erik var ansatt bare denne sommeren. Lønn pr. mnd.: kr. 70,-. Forretnings-fører: Peder A. Nordlie (Engen), Knapper. Lønn pr. mnd.: kr. 70,-. Peder var ansatt bare denne sommeren.
Kaptein: Erik P. Hol, Størjen , født ca. 1862. Ansatt 17.06. 1905. Erik hadde godkjennelse som fører av D/S «Odølingen» fra «Tilsynskommisjonen for Dampskibe Christiania Distrikt» 10. juni 1896. Erik var ansatt bare denne sommeren. Lønn pr. mnd.: kr. 70,-.
 
Mannskap: Anders A. Sagstuen (Blaadammen), Slåstadseter. Ansatt 14.08.1905. Lønn pr. mnd.: kr. 70,-. Erik Mariussen Vilborg, Austvatn – født 1878. Ansatt 25.09.1905. Lønn pr. mnd.: kr. 65,00. Lars Danielsen, Sand. Ansatt 09.10. 1905. Lønn pr. mnd.: kr. 65, 00. Restaurantrise: Olga S. Dalen, Østmodalen 1886 – 1977. Ansatt: 17.06.1905. Lønn pr. mnd.: kr. 15.00.

Mannskap 1906-1910
Peder A. Nordlie (Engen), Erik J. Nordgard og Erik P. Hol sluttet etter 1905 og ble erstattet av følgende: Forretningsfører og kaptein: Søren Thoner, Fjellhaug. Ansatt: 10.05. 1906. Lønn pr. mnd.: kr. 65,00. Maskinist: Marius Karlsen, Austvatn. Ansatt: 10.05.1906. Lønn pr. mnd.: kr. 60,00. Mannskap: Ole O. Kjenslie, Gardvik – født 1859. Ansatt 30.05.1906. Lønn pr. mnd.: kr. 60,00. Anders Blaadammen, Erik M. Vilborg, Lars Danielsen, Olga S. Dalen og Bernhard Sandberg, Austvatn. Han var også delvis mannskap I 1906, og fram mot 1910 fungerte han av og til som fører av «Storsjø». Han var baker av yrke.

Theodor Holtet
F.o.m. 1910 og t.o.m. 1915 var Theodor Holtet, Krattebøl, forretningsfører og kaptein på «Storsjø». Det siste året, 1915, leide han «Storsjø» og drev for egen regning. I disse årene hadde Holtet som mannskap: Marius Karlsen, Austvatn, Einar Ilbråten, Krattebøl, og Aksel Kjølen, Gardvik.
 
Johan Holtet, Theodors sønn, med sitt inngående kjennskap til rutefarten på Storsjøen, har gitt meg uttallige opplysninger som jeg ikke kunne ha fått på annen måte.
Johan Holtet er den eneste pr. i dag (februar 1997) som kan fortelle om livet ombord på «Storsjø». Som smågutt var han med sin far ombord mange ganger og han fikk også prøve seg som rormann. Fra starten 1905 til 1910, da Holtet overtok driften, var det restaurant ombord, men Holtet kuttet ut denne serveringen. I stedet ble det salg av vørterøl, brus, kjeks og lignende. I tillegg til trelekteren kjøpte T. Holtet en jernlekter som hadde et overbygd akter. Her inntok mannskapet ofte sine måltider. Begge lekterne ble også brukt samtidig. De var utstyrt med ror for de måtte jo styres. Især var dette påkrevet i Oppstadåa. Jernlekteren solgte T. Holtet senere til A/S Storsjø.

Både Mo og Sand
«Storsjø» gikk ut fra Østmoen Brygge om morgenen og var innom de faste stoppestedene i Mo, og langs Oppstadåa til en brygge som ble anlagt nedenfor Skarnesbrua. F.o.m. 1919 t.o.m. 1926 trafikkerte «Storsjø» både I Mo og Sand. Ved Skarnesbrua ble det laget tre heisanretninger som ble sveivet med håndkraft. En skinnegang for tralle ble lagt fra brygga og opp til stasjonen. Tidlig på sommeren var vannstanden for høy, og da kunne ikke båten passere under Osbrua. Det hendte også at det ble for grunt her noen ganger utover sommeren. I disse tilfellene måtte «Storsjø» legge til lands ovenfor Osbua. Herfra til Skarnes ble frakten besørget av hestekjøretøy. Enkelte steder måtte det av og til mudres (graves dypere), bl.a. i Saugnessjøen og Hanorsundet. Hvordan dette arbeidet ble utført vet jeg ikke.
 
Lasten på lekterne besto av varer til butikkene I Nord-Odal og andre, og forsendelser andre veien som skulle videre med jernbane. Det var også ofte frakt av levende dyr. For passasjerene var det DAMESALONG og HERRESALONG under dekk, hver på sin side. På dekk var det benker til å sitte på. Trappen ned til salongene og alt treverk ellers var utført I massiv eik, og overdådig beslått med sirlige messingbeslag. Setene var trukket med plysj. «Storsjø» var en flott attraksjon og et stort framskritt for Nord-Odal i tiden 1905 til 1926.
 
Helt fra starten 1905 var det ofte søndagsturer med foreninger og lignende. Theodor Holtet fortsatte med dette da han overtok driften i 1910. Han bygde også et hus på Rovøya. Her var det kjøkken og oppholdsrom med servering. I tillegg ble det bygd dansegulv. Hit ble det arrangert turer sommeren igjennom. Dette huset ble senere flyttet til Holtets hjem, Solbakken i Krattebøl. Her ble det også påbygd.

Fortsatte med «Odølingen»
1915 ble Theodor Holtets siste sesong med «Storsjø». Men Holtet sluttet likevel ikke med sjøfart i Storsjøen. Han kjøpte «D/S Odølingen» som da hadde ligget I opplag ved Sand en tid og var I dårlig forfatning. Omfattende reparasjoner og forandringer måtte gjøres. Bernt Bjølset, som den gang drev et lite verksted nedenfor Sandbrua var med på dette arbeidet. Blant annet måtte det skiftes ut jernplater I skipssiden. Platene ble naglet på plass, naglene ble først glødet i en felt-esse. Dette var sikkert et svært tidkrevende arbeide med det utstyret de hadde til rådighet. En av disse jernplatene finnes fortsatt på Holtet i Krattebøl. Theodor Holtet drev denne virksomheten til og med 1918., og dermed var det også slutt med «Odølingens» seilas I Storsjøen. Han kjøpte nå lastebil (sammen med O. A. Sæter) og begynte transport med denne.

Lars Viken og Petter Bråten
Våren 1916 ble Lars Viken fører på «Storsjø», men bare denne sommeren. Han ble I 1917 etterfulgt av Petter Bråten fra Knapper. Også han fører bare en sommer. Øvrig mannskap: John Bergsødegård, Knapper, Torger Kirkenær, Gardvik, Lars Nordli, Knapper og Marius Karlsen, Austvatn.
 
Om Petter Bråten kan fortelles at han var sjømann ombord i engelske båter under første verdenskrig og opplevde da torpedering. Tormod Sætre har fortalt dette. Petter Bråten (f.1891) var Tormods morbror. Petter døde ung, i november 1921.
Petter Bråten var fører på «Storsjø» bare 1917, og John Bergsødegård overtok etter ham. Mannskap forøvrig var det samme, og i tillegg ble Einar Nordli bror til Lars Nordli-ansatt. I 1920 sluttet John Bergsødegård. Han begynte da i tømmerfløtingen.
Torger Kirkenær ble iflg. hans datter Karen Breiby fører i årene 1920, 21 og 22. Torger fikk da arbeide i fløtingen.
 
Lars Nordli ble fører 1923. Mannskapet forøvrig var det samme, bortsett fra at Johannes Karlsen Nordseth fra Austvatn overtok som maskinist i 1925 etter sin bror Marius. Ole Østvik var også delvis mannskap de siste årene. Det siste mannskapet på «Storsjø» var Lars Nordli, Einar Nordli, Johannes Karlsen og Ole Østvik.

I opplag høsten 1926
Høsten 1926 ble båten lagt opp ved Østmoen brygge. Av butikkprotokoller på Austvatn fremgår at siste fraktutbetaling til Storsjø er 20.11.1926. Her ved Østmoen lå båten helt fram til sommeren 1937. Da ble den hugget opp av av Hamar Jernstøperi. Marius Karlsen fikk jobb på Skarnes Dampsag 1925 med dampmaskiner der etter 19 år sammenhengende på «Storsjø». Man kan trygt si at Marius var langt foran sin tid når det gjaldt all slags maskineri. Jeg var av og til innom Skarnes-saga flere år senere og pratet med Marius og for å se på maskinen han stelte med. Han fortalte om sin tid ombord på «Storsjø». Forbindelsen mellom kaptein i styrehuset og maskinrommet skjedde med vanlig maskintelegraf som benyttes på skip forøvrig.

Viktig virksomhet
Skipstrafikken var en travel og viktig virksomhet for Nord-Odal fram til 1918 da biltransport smått om senn tok opp konkurransen. Jeg kan minnes at vi som unger stod og lyttet da «Storsjø» varslet ankomst ute ved Ramsholmen. Vi fikk av og til være med hest og vogn ned til steinbrygga.
 
«Storsjø» kom sjelden helt inn til brygga fordi det var for grunt der. Den stoppet ved «Øla» noe lenger ut, og godset ble satt i land med robåt, eller jernlekteren som ble staket inn til brygga. «Sjøpakkhuset» som stod på en høy gråsteinsmur noe ovenfor brygga, var lager for varer. Under vårflommen stod vannet langt ovenfor pakkhuset, og brygga lå under vann. På forsommeren lå det tømmerringer her, og det var nok av og til litt uoverensstemmelse med sjøfløterne da tømmeret lå og sperret. I Oppstadåa var det ofte vanskelig å komme fram gjennom alt tømmeret. Harald Engen fra Knapper forteller at John Bergsødegård stod I baugen på «Storsjø» med fløterhake og staket til side tømmer gjennom hele åa og da var det nok stor forsinkelse. En tur fra Østmoen til Skarnes med «Storsjø» var en stor begivenhet, forteller Hararld.
 
Jeg kan huske en norsk flagg-vimpel som tilhørte «Sjøpakkhuset». Den fantes på Austvatn i mange år. Denne vimpelen ble satt opp da det var rundturer i Storsjøen om helgene, så det gikk tydeligvis høytidelig for seg.
 
Ola Vestby fra Knapper erindrer at det kom en tropp speidere med «Storsjø» til et stevne på Nordre Berg. Dette var I 1925, eller 1926. Han husker også at han så Lars og Einar Nordli gikk sørover veien om morgenen for å legge ut fra Østmobrygga.
Min onkel, John Antonsen, fortalte fra sin tid på Austvatn 1920 til 1924, at han kjørte opp varer fra brygga til butikken. En gang ble «Storsjø» svært forsinket da den gikk på grunn mellom Ramsneset og Ramsholmen. I somre med lav vannstand gikk den derfor øst for holmen.
 
I «Kontobog for A/S Storsjø» fremgår at Hans Bergenden den 17. Juli 1905 har fått utbetalt kr. 10,00 for «oppstagning». Han var godt kjent I Storsjøen. Hans kom i robåt til Austvatn for å handle og jeg husker at han da hogg bruse (einer) i hamna og tok med seg og brukte til kurvfletting.
 
«Journal og kontobog for A/S Storsjø» var I svært dårlig forfatning da Knut Nygård fant den 1992. En stor del av bladene var sammenklebet av fuktighet og belagt med muggsopp. Takket være hjelp og undervisning fra konservator Gulbrandsen på Riksarkivet på Hamar har det lyktes å bringe den i lesbar forfatning igjen.

Restene av «Storsjø»
Båtforeningen i Mo fant nederste del av baugen på «Storsjø» under anlegg av brygge i Måsåvika i Gardvik. Forreste skott er fylt med sementstøp. Marius Karlsen fortalte meg en gang at denne støpen ble gjort for å gjøre baugen tyngre og stivere. Natt-is skulle da brekkes opp. Denne løsningen var ikke vellykket. «Odølingen» med sin avrundede form nederst på baugen og brakk isen ned, og den gikk bedre i isen.
Propellen til den første maskinen lå i mange år på Skulstad i Fjell.

Kilder:
Johan Holtet, Skarnes, Harald Engen, Knapper, Håkon Skogstad, Knapper, Ola Vestby, Knapper, Leif Bergsødegård, Knapper, Magnhild Bråten, Knapper, Karen Breiby, Sagstua, Otilie Moe, Skarnes, Hilda Hoel, Oppstad, Tormod Sætre, Sagstua, Klaus Østvik, Austvatn, Anders Enerhaugen, Austvatn, Aslaug Karlsen, Skarnes, Fanny K. V. Steinhaugen, Slåstadseter, Ingrid Vestvold, Bruvoll